mandag 13. august 2012

Ditt eget personlige læringsnettverk

Av: Svend Andreas Horgen, HiST (@svendah på Twitter)
Denne artikkelen er også publisert i tidsskriftet Synkron

Et PLN består av et sett av verktøy, strategier og metoder for å lære, typisk i nettverk sammen med andre. Et PLN er personlig og kan variere for hver enkelt person. Sosiale medier (som Twitter, Facebook og blogg), samskrivingsverktøy (som Google Docs, Etherpad og wikier), samhandlingsverktøy (som Skype og Adobe Connect) og informasjonshåndteringssystemer (RSS, sosiale bokmerkesystemer og liknende) er noen eksempler på verktøy som kan være sentrale i et PLN. Et PLN endres over tid, både innholdsmessig og med tanke på bruk av verktøy, informasjonskilder og personer i nettverkene.

Mange lærere både i skoleverket og høgere utdanning vil si de har sitt eget PLN. Begrepet benyttes også blant ikke-akademikere som bruker nettbaserte tjenester til å løse problemer, ha faglige samtaler med andre og lære. En kort og uformell ”markedsundersøkelse” om hva et PLN kan egne seg til – på Twitter – gav 24 svar i løpet av noen timer (klikk for stor versjon):

Det må selvsagt tas med i betraktning at de som svarte er aktive på Twitter og har et forhold til et PLN, men fra resultatet ser vi at PLN kan handle om faglige samtaler, hjelp, finne samarbeidspartnere, deling og ikke minst livslang læring. Med utgangspunkt i dette er det interessant å se på muligheter for å bruke PLN i en pedagogisk sammenheng.

Tradisjonelle nettbaserte undervisningsopplegg baserer seg som kjent på leveranse av lærestoff, undervisning og et sett av læringsaktiviteter – og vil typisk være felles for alle studentene. Slike opplegg skalerer godt og er kostnadseffektive etter en initiell utviklingskostnad. Det er mulig å individtilpasse og skreddersy tilbudet, men da blir kostnadsnivået fort et helt annet. Det er også relativt dårlig verktøystøtte for individtilpasning i dagens læringsplattformer.

Sosiale medier og nye Web 2.0-baserte verktøy gir helt nye muligheter for personlig tilpasset læring. Ved å fokusere på personlige læringsstrategier, personlig nettverksbygging og personlig bruk av nettbaserte verktøy – altså for den enkelte - vil læringen kunne bli personlig tilpasset uten at kostnadene øker. Det ligger et potensial for økt læringseffekt i opplegg hvor hver enkelt selv tilpasser læringen til sine egne behov. Vi aner konturene av at læreren ikke lenger står i sentrum som tilbyder av et undervisningsopplegg, men at studenten står i sentrum som skaper av egen kunnskap og læring.


I stedet for at læreren skal individtilpasse undervisning og aktiviteter til studentene, tilsier en PLN-metodikk at studentene selv skal bidra aktivt i sin egen individtilpasning. Med utgangspunkt i læringsutbytter og sitt stadig voksende PLN, formes kunnskap, forståelse og egne læringsaktiviteter for hver enkelt student. Læreren kan fortsatt tilby noe grunnleggende undervisning og læringsressurser til alle, men fungerer i hovedsak som tilrettelegger og veileder. Studentene lærer sammen i nettverk, og utnytter også nettverk av fageksperter utenfor studiesituasjonen. Dette er på mange måter forenlig med et sosiokonstruktivistisk læringssyn. Har studenten et problem eller skal utføre et gjøremål? Søker studenten ny innsikt og forståelse? Ulike elementer av PLN-et kan anvendes i ulike situasjoner, men hva er best og mest effektivt? PLN handler også om meta-læring: hvordan bygge og anvende sitt PLN best mulig over tid.

PLN er såpass nytt som konsept at det er nødvendig å lære mer om hva PLN er, utfordringer med PLN, hvordan det har utviklet seg til å bli brukt i dag, og hva det byr på av muligheter for undervisningsopplegg. HiST leder et prosjekt i regi av Norgesuniversitetet (HiNT deltar også) hvor målet er å utvikle en PLN-metodikk og et nettbasert kurs for de som vil lære mer om hvordan PLN kan brukes i undervisning. Vil du lære mer om prosjektet, så følg med på PLN-bloggen (som du leser nå) fremover.

Til slutt: Hva vil du si utgjør ditt PLN per i dag? Går det an å ha et PLN uten å ha noe forhold til sosiale medier og Web 2.0-tjenester?

fredag 3. august 2012

Twitter som lærer

Av: Svend Andreas Horgen, HiST (@svendah på Twitter)
Denne artikkelen er også publisert i tidsskriftet Synkron

En kronikør i Aftenposten skrev at Twitter er som et middagsselskap å regne. I et middagsselskap møter du som kjent mange ulike mennesker, fører uformelle samtaler som også kan være av faglig art, hiver ut ideer, deler erfaringer, forteller historier og liknende. I det store Twitter-middagsselskapet er derimot alle invitert og kan spise med hvem de vil til enhver tid. Dette er en god analogi som godt beskriver litt av potensialet bak Twitter.


Mye læring skjer rundt middagsbordene. En av grunnene til at veldig mange posisjoner går i arv i familier innenfor media, akademia og næringsliv er den uvurderlige kunnskapen man får fra samtaler i familiens omgangskrets. Man får innsikter som det ellers ville tatt år å opparbeide. Twitter har klart å ta tak i dette uformelle læringsrommet på en måte få andre sosiale medier har klart.

Likevel ser vi i liten grad at studenter utnytter mediet. Noen undersøkelser blant egne IT-studenter ved HiST, både på nett og campus, viser at de færreste har brukerkonto på Twitter. I det nettbaserte faget Sosiale medier må studentene opprette og bruke en Twitter-konto som del av øvingsopplegget, og i tillegg reflektere om nytteverdien av Twitter på sin egen blogg, og noen adopterer Twitter i etterkant av fullført fag, mens andre lar kontoen stå ubrukt. Hvorfor er det så få studenter som utnytter denne kanalen som kan gi mye læring?

Blant norske lærere og akademikere er det en god del Twitter-brukere. Kanskje ikke relativt sammenliknet med antall lærere i landet, men de over 1.000 som er aktive på Twitter utgjør et samfunn hvor tankespinn, refleksjoner, spørsmål og svar, innspill fra andre, mini-debatter, meningsutvekslinger, deling av undervisningsopplegg og så videre, står sentralt. I et offentlig rom. Det er mange eksempler på nye former for samarbeid som har oppstått som følge av aktivitet på Twitter. Ny kunnskap har blitt utviklet, og mange som har bygget opp en faglig følgerskare, har et kraftig redskap for å få hjelp og innspill når det trengs. Twitter blir plutselig et viktig redskap i problemløsning.
Og nettopp her ligger potensialet også for studenter. For hva er hensikten med å studere? Det er utvilsomt å lære seg en del basiskompetanse innenfor studieretningen sin, men kanskje like viktig er det å lære seg å lære. Livslang læring blir stadig viktigere i samfunnssammenheng, og ulike Web 2.0-verktøy og sosiale medier utgjør en viktig del av læringsarenaen i årene fremover. Det fins enorme mengder informasjon på nettet. Et Google-søk gir deg mye å velge mellom. Et Twitter-søk gir deg kvalitetssikret informasjon anbefalt av andre, eller muligheten til å tappe inn i følgerskarens kompetanse. Undertegnede har mange ganger stilt faglige spørsmål på Twitter og opplevd å få en rekke svar som både understøtter og utfyller hverandre. Lærere som underviser vil ha stor nytte av å møte andre fagfeller på Twitter. Studenter vil ha stor nytte av å møte medstudenter, men også fageksperter fra næringsliv og samfunn. Det å få innspill fra andre kan være motiverende og lærerikt, og gjennom dialog skapes også bånd som gjør det lettere å få hjelp senere. Det er også lærerikt å hjelpe andre, og ved å dele sine gode ressurser bidrar en til det store læringsfellesskapet. Midt oppi det hele står du der med 140 tegn, og dermed trenes en også i å formulere sitt budskap kort og presist, hvilket må sies å være noe å strebe etter for mange og enhver. Det er også verdt å nevne at Twitter stimulerer til bruk av andre Web 2.0-verktøy og tjenester. Mange som har Twitter-konto har også valgt å opprette en blogg, en SlideShare-konto og kanskje en YouTube-konto. Nettopp fordi en etterhvert støter på behovet for å ha sine egne steder å dele sitt innhold med andre. På denne måten bygger man sin digitale faglige tilværelse, og begynner å jobbe på nye måter. Twitter kan altså på mange måter stå sentralt i et PLN (se annen artikkel). Tanker i retning av et sosiokonstruktivistisk læringssyn, studentaktive læringsformer og MAKVIS passer perfekt inn i denne nye verdenen.

Kan Twitter bli nyttig uten at læreren setter i gang lærerstyrte aktiviteter? En suksessfaktor kan være å bevisstgjøre studentene om hvilke muligheter Twitter har. En kan for eksempel designe oppgaver som krever at en får mange og ulike innspill fra andre mennesker, og ikke bare kan slå opp svaret på Google eller Wikipedia. Det å bruke Twitter fungerer derimot ikke veldig bra som en enkeltstående aktivitet for å løse en konkret øvingsoppgave. Twitter bør brukes og forstås over tid, og bli et integrert verktøy i studentens digitale verktøykasse. Oppfordringen blir derfor å introdusere studenter for Twitter og liknende verktøy tidlig, og jevnlig oppfordre til bruk gjennom studiet. Da legges et godt grunnlag for livslang læring. Med bare 140 tegn til rådighet.

Har du tanker om bruk av Twitter i læringssammenheng?

onsdag 1. august 2012

Første PLN-webinar

Som metode i innhentingsfasen i PLN-prosjektet har vi planlagt å bruke såkalte webinarer (seminarer på web), noe som er effektivt å gjennomføre i praksis og med stort potensial til både en bred og interessant kunnskapsinnsamling. Les mer i et annet blogginnlegg om hva et webinar er.

Den 19.juni 2012 ble det arrangert webinar i regi av PLN-prosjektet. Det var ca 30 deltakere. I dette blogginnlegget finner du noen viktige momenter som ble sagt eller skrevet i chatten under webinaret (forfatterikke navngitt):

  • Hvor viktig er kontakten med personer i et PLN?? F.eks i slideshare er det innholdet vi bruker, ikke nødvendigvis kontakten med andre, mens i en del andre verktøy er det svar fra andre som er viktig...
  • Bruk av videoopptak kan være en måte å dele ferdighets opplevelser / trening.
  • Bevisstgjøring er viktig - de fleste har jo et PLN allerede, men bør kanskje motivere til en faglig dreining mot verktøybruk.
  • Er det ikke lettere å motivere til bruk av PLN ved problemløsning?
  • ALLE har vel i praksis både et eget PLN og PLE, spørsmålet er heller hvor bevisst dette bygges og brukes?
  • Opplæring av verktøyene tror jeg også er viktig for at studentene skal kunne ta det i bruk. Viktig å sette av tid, lage øvingsoppgaver som inneholder opplæring av verktøyene.
  • Hvordan ivareta studentnenes ulike behov i studiesituasjonen om en kjører felles opplæring og bruk av de samme verktøyene? Vi må kanskje bli flinkere til å ha fokus på målet og ikke veien til målet. Spørsmålet avhenger jo i stor grad av hvilket nivå studentene er på, 1 årsstudenter krever kanskje tettere oppfølging en 2 og 3 årsstudenter.
  • Mitt fokus er i denne sammenhengen minoritetsspråklige elever med lite IKT kompetanse. De trenger både opplæring og opplevd nytte. Ikke minst kan det være nyttig for eleven at det de trenger å lære kan læres muntlig, f.eks. slik som vi gjør nå. Dele / skrive er en stor terskel for mange.
  • I  en verden med mye flytting over landegrenser, mister du det naturlige nettverket ditt. Samtidig må du lære deg nye ting hele tiden.  PLN blir viktigere på grunn av det også. Jeg tenker ikke minst på kontakt med folk i hjemlandet eller i andre land som kan holde deg oppdatert og sette deg i forbindelse med læringsressurser av alle slag.
  • Kan nytteverdien av PLN være avhengig av hva som skal læres? (lære algebra kontra problembaserte oppgaver?)
  • Hvordan kan/bør lærere/skole forholde seg til (respektere og gjøre nytte av) elevenes/studentenes mangfold av PLN og PLE?
  • PLN er i utgangspunktet en arena for uformell læring. Vi prøver nå å få det til å virke i en mer formell setting, dvs i fag der studenter skal nå visse læringsmål. Er dette en slags selvmotsigelse?
Dette er som sagt klippet fra chatten underveis i webinaret, og noen av momentene var svar eller refleksjoner på ting som ble sagt muntlig. Likevel er det verdt å ta med i dette blogginnlegget. Kanskje noen av punktene setter i gang tanker hos deg - er det ting du lurer på eller vil utdype og reflektere rundt, så bruk gjerne kommentarfeltet.