fredag 3. august 2012

Twitter som lærer

Av: Svend Andreas Horgen, HiST (@svendah på Twitter)
Denne artikkelen er også publisert i tidsskriftet Synkron

En kronikør i Aftenposten skrev at Twitter er som et middagsselskap å regne. I et middagsselskap møter du som kjent mange ulike mennesker, fører uformelle samtaler som også kan være av faglig art, hiver ut ideer, deler erfaringer, forteller historier og liknende. I det store Twitter-middagsselskapet er derimot alle invitert og kan spise med hvem de vil til enhver tid. Dette er en god analogi som godt beskriver litt av potensialet bak Twitter.


Mye læring skjer rundt middagsbordene. En av grunnene til at veldig mange posisjoner går i arv i familier innenfor media, akademia og næringsliv er den uvurderlige kunnskapen man får fra samtaler i familiens omgangskrets. Man får innsikter som det ellers ville tatt år å opparbeide. Twitter har klart å ta tak i dette uformelle læringsrommet på en måte få andre sosiale medier har klart.

Likevel ser vi i liten grad at studenter utnytter mediet. Noen undersøkelser blant egne IT-studenter ved HiST, både på nett og campus, viser at de færreste har brukerkonto på Twitter. I det nettbaserte faget Sosiale medier må studentene opprette og bruke en Twitter-konto som del av øvingsopplegget, og i tillegg reflektere om nytteverdien av Twitter på sin egen blogg, og noen adopterer Twitter i etterkant av fullført fag, mens andre lar kontoen stå ubrukt. Hvorfor er det så få studenter som utnytter denne kanalen som kan gi mye læring?

Blant norske lærere og akademikere er det en god del Twitter-brukere. Kanskje ikke relativt sammenliknet med antall lærere i landet, men de over 1.000 som er aktive på Twitter utgjør et samfunn hvor tankespinn, refleksjoner, spørsmål og svar, innspill fra andre, mini-debatter, meningsutvekslinger, deling av undervisningsopplegg og så videre, står sentralt. I et offentlig rom. Det er mange eksempler på nye former for samarbeid som har oppstått som følge av aktivitet på Twitter. Ny kunnskap har blitt utviklet, og mange som har bygget opp en faglig følgerskare, har et kraftig redskap for å få hjelp og innspill når det trengs. Twitter blir plutselig et viktig redskap i problemløsning.
Og nettopp her ligger potensialet også for studenter. For hva er hensikten med å studere? Det er utvilsomt å lære seg en del basiskompetanse innenfor studieretningen sin, men kanskje like viktig er det å lære seg å lære. Livslang læring blir stadig viktigere i samfunnssammenheng, og ulike Web 2.0-verktøy og sosiale medier utgjør en viktig del av læringsarenaen i årene fremover. Det fins enorme mengder informasjon på nettet. Et Google-søk gir deg mye å velge mellom. Et Twitter-søk gir deg kvalitetssikret informasjon anbefalt av andre, eller muligheten til å tappe inn i følgerskarens kompetanse. Undertegnede har mange ganger stilt faglige spørsmål på Twitter og opplevd å få en rekke svar som både understøtter og utfyller hverandre. Lærere som underviser vil ha stor nytte av å møte andre fagfeller på Twitter. Studenter vil ha stor nytte av å møte medstudenter, men også fageksperter fra næringsliv og samfunn. Det å få innspill fra andre kan være motiverende og lærerikt, og gjennom dialog skapes også bånd som gjør det lettere å få hjelp senere. Det er også lærerikt å hjelpe andre, og ved å dele sine gode ressurser bidrar en til det store læringsfellesskapet. Midt oppi det hele står du der med 140 tegn, og dermed trenes en også i å formulere sitt budskap kort og presist, hvilket må sies å være noe å strebe etter for mange og enhver. Det er også verdt å nevne at Twitter stimulerer til bruk av andre Web 2.0-verktøy og tjenester. Mange som har Twitter-konto har også valgt å opprette en blogg, en SlideShare-konto og kanskje en YouTube-konto. Nettopp fordi en etterhvert støter på behovet for å ha sine egne steder å dele sitt innhold med andre. På denne måten bygger man sin digitale faglige tilværelse, og begynner å jobbe på nye måter. Twitter kan altså på mange måter stå sentralt i et PLN (se annen artikkel). Tanker i retning av et sosiokonstruktivistisk læringssyn, studentaktive læringsformer og MAKVIS passer perfekt inn i denne nye verdenen.

Kan Twitter bli nyttig uten at læreren setter i gang lærerstyrte aktiviteter? En suksessfaktor kan være å bevisstgjøre studentene om hvilke muligheter Twitter har. En kan for eksempel designe oppgaver som krever at en får mange og ulike innspill fra andre mennesker, og ikke bare kan slå opp svaret på Google eller Wikipedia. Det å bruke Twitter fungerer derimot ikke veldig bra som en enkeltstående aktivitet for å løse en konkret øvingsoppgave. Twitter bør brukes og forstås over tid, og bli et integrert verktøy i studentens digitale verktøykasse. Oppfordringen blir derfor å introdusere studenter for Twitter og liknende verktøy tidlig, og jevnlig oppfordre til bruk gjennom studiet. Da legges et godt grunnlag for livslang læring. Med bare 140 tegn til rådighet.

Har du tanker om bruk av Twitter i læringssammenheng?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar